En drivende hund er skapt til å springe i skog og mark, og bruke sansene til å løse oppgaven; som er å finne lovlig vilt og følge sporet til losdyret blir skutt eller føreren velger å avslutte. Det er derfor viktig at disse jakthundene blir brukt til det de er utviklet til for å trives optimalt.

Det er nok ingen jaktformer som er så full av ord og uttrykk som beskriver variasjoner i viltets oppførsel, vitring og vitringsforhold, sporet etter dyret («strengen») og ikke minst hundens arbeid. Grunnen er nok at særlig det å forfølge en hare er noe av det aller vanskeligste man kan sette en hund til å gjøre, og da trengs det ord som beskriver det som skjer. Dette gjør også at de fleste som opplever en god drivende hunds arbeid på nært hold, får en enorm fascinasjon for denne jaktformen.

Jakta er i bunn og grunn enkel. Hunden slippes i terrenget. Der skal den leite ut og finne spor etter viltet. Den lukter seg fram til der dyret har tatt dagleie. Når dyret har forlatt dagleiet fordi hunden kommer nært, er sporet videre naturlig nok helt ferskt. Det merker hunden, som da begynner å gi lyd (det kalles å lose), mens den følger sporet. Viltet vil sørge for å ha god avstand mellom seg og hunden, vanligvis mellom fire og ti minutters forsprang, noe som kan være ganske langt avstand i terrenget. Målet for jegeren er å gjete hvor dyret har tenkt seg og plassere seg på et strategisk riktig sted for å få sett dyret og evt. få en skuddsjanse – det kalles å postere. Men dagen utvikler seg aldri likt fra gang til gang, så her er det mange overraskelser i vente!

Jakt med drivende hund kan stort sett drives over hele landet. Ofte kan man skaffe seg jaktterreng relativt nært bostedet, ettersom man kan jakte i alt fra kyst- og lavlandsterreng, på øyer og faktisk helt opp til snaufjellet. Trenings- og jaktsesongen er lang, så med en drivende hund har man rikelig anledning til å utøve hobbyen. Jaktformen egner seg utmerket både for den sosiale og mindre sosiale typen! Man kan nemlig både jakte aleine og sammen med venner.

Jakttrening av en drivende hund er ganske forskjellig fra det meste annen hundetrening. Det går primært ut på å la hunden få spillerom til å utvikle de nedarvede egenskapene sine på best mulig måte. Føreren skal oppmuntre det som er bra i hundens arbeid, og ellers ikke blande seg unødvendig inn.

Det man må jobbe aktivt med er lydighet og samarbeid. Dette gjør man best i hverdagen. De lykkeligste ekvipasjene er de som samarbeider godt, og der eier kan kalle inn hunden i situasjoner der det er nødvendig, for eksempel ved fare for hundens liv, eller når jakta skal avsluttes. Det er også en svært viktig oppgave å lære hunden hvilke(t) dyreslag den får lov å jakte på. Dette kan være litt krevende, så det kan være en god ide å ha en erfaren mentor i ryggen.

Når hunden er moden for det, tidligst ved fylte 15 måneder, er det tid for å få en jaktprøvedommer til å vurdere den. Du melder på prøve, får tildelt en dommer, og så avtaler dere når og hvor dere skal gjennomføre prøven. Lovlig prøveperiode følger jakttida for den aktuelle viltart og båndtvangsbestemmelsene. Det er viktig å få testet jaktegenskapene på mange hunder, med tanke på å sikre en fortsatt god avl i rasen.

En prøvedag gjennomføres ganske likt en vanlig jaktdag, men man har ikke med våpen. Prøvetiden er minimum fem og maksimum åtte timer. Når hundefører og dommer er fornøyd med det de har opplevd av hunden, kan de avslutte prøven innen dette intervallet. Premieringen settes ut fra hvor mye lostid hunden har prestert og hvor god den er i egenskapene som blir vurdert, slik som jaktlyst, målets kvalitet, hvordan den bruker målet, samarbeidet med fører og hvor god den er til å holde losen jevnt i gang.