Tekst: Anne L. Buvik

Dyrebeskyttelsen saksøkte NKK, to raseklubber og seks oppdrettere av rasene engelsk bulldog og cavalier king charles spaniel for brudd på dyrevelferdsloven, da de mente at disse rasene var så syke og usunne at det var lovstridig å avle dem. De fikk medhold i retten, men NKK har anket, og om noen få uker blir det altså en ny runde i retten.

- Hvorfor valgte man egentlig å anke?

- Vi mener både at bevisførselen var mangelfull, og at det er feil lovanvendelse. Det er uriktig at en domstol skal kunne overprøve Mattilsynet, som er det offentlig oppnevnte forvaltningsorganet når det gjelder dyrevelferd, på bakgrunn av et søksmål fra en enkelt interessegruppe. Hvis dette skal danne presedens for fremtiden, blir det svært vanskelig å drive noen form for organisert eller systematisk dyreavl i Norge. Man kan når som helst bli saksøkt av en interesseorganisasjon. Det må være opp til forvaltningsorganet og de sakkyndige å avgjøre hva som er god dyrevelferd, ikke domstolen, understreker Martinsen.

Det har hersket mye forvirring omkring hva dommen i januar egentlig betød. Mange tror at de to rasene nå er forbudt i Norge, eller at det ikke er lov å avle dem. Dette er feil; dommen er ikke rettskraftig, og om den skulle bli stående etter ankesaken, er det fortsatt ikke forbudt å eie hunder av disse rasene. Og ettersom søksmålet kun gjelder seks navngitte oppdrettere, er det disse som i første omgang ikke kan fortsette å avle. Et eventuelt totalt forbud mot avl, må komme gjennom lov eller forskrift.

- Både NKK og Dyrebeskyttelsen er enige om at disse hunderasene har tydelige helseutfordringer. Er det så ille om det blir forbudt å avle disse to rasene?

- Det er faktisk ikke det denne rettssaken først og fremst handler om. Det handler om hvem som skal ha myndighet til å tolke dyrevelferdsloven. En dom i denne saken strekker seg faktisk også langt utenfor hundeavlen; det vil kunne gjelde all avl av dyr i Norge, også innenfor landbruket, understreker Martinsen, som tror at mange har oversett dette perspektivet.

Han er også klar på at det ikke er grunn til å tro at Dyrebeskyttelsen og tilsvarende organisasjoner vil være fornøyde om disse to rasene får avlsforbud.

- Dyrebeskyttelsen er helt tydelige på at dette bare er begynnelsen. De har ikke varslet flere rettsaker, men er helt klare på at de vil bruke en dom politisk for å få forbud mot mange raser i lovs eller forskrifts form. I sin ytterste konsekvens kan en dom ramme all avl av rasehunder.

- I januar tapte NKK på alle punkter. Hva gjør man for å være bedre forberedt denne gangen?

- Vi har jobbet veldig godt siden januar. Det samme har de aktuelle raseklubbene. De har hatt egne rettsakkomiteer som har arbeidet med å fremskaffe og kvalitetssikre informasjon og dokumentasjon, fakta som ikke kom tydelig nok frem i forrige runde. Oppdretterne innen de ulike rasene har også engasjert seg. På kommunikasjonsområdet har NKK trappet opp, det er viktig å synliggjøre hva NKK virkelig står for, hva vi har gjort og fortsatt akter å gjøre når det gjelder å ivareta hunders helse. Vi har nok vært for anonyme og introverte på dette området tidligere. Vi vet selv innad i organisasjonen hva vi gjør, men har ikke prioritert høyt nok å formidle dette utad. Sist, men ikke minst, har vi byttet advokat og har nå en av landets fremste prosedyreadvokater til å føre vår sak. Totalt sett anser jeg at vi står betydelig bedre rustet denne gangen, men det er alltid en prosessrisiko ved en rettsak, sier Martinsen.

Men uansett utfall av ankesaken: Tom Martinsen er klar på at rettsaken vil endre mye.

- Den vil bli et tidsskille. Det vil stilles strengere krav til dem som skal oppdrette hunder. Det ser vi i Mattilsynets forslaget til nye forskrifter for hundeavl. Vi er av den oppfatning at strengere forskrifter vil være en fordel for oss som driver organisert, ansvarlig raseavl. Veldig mye som nå kommer i forskrifts form, finnes allerede i NKKs regler og retningslinjer. Vi samarbeider godt med Mattilsynet, som vi opplever har en mye bedre kjennskap til vår virksomhet enn det Dyrebeskyttelsen og andre organisasjoner har, kanskje også det store publikum. Mattilsynet er forvaltningens sakkyndige og fagorgan på dyr og dyrevelferd. Det bør det også være i fremtiden. Om forvaltningens oppgaver i Norge på alle områder skal kunne flyttes ut i domstolene, vil det til sjuende og sist bli en trussel mot vår samfunnsorganisering. Det er til ettertanke, og vi håper også retten ser dette perspektivet og hva det impliserer, sier Martinsen.

Det er satt av 4 dager til ankesaken, med en femte dag i reserve.

- Hvis Norsk Kennel Klub taper i tingretten, er det aktuelt å anke til høyesterett?

- Vi vil selvsagt vurdere dommen først, men prinsippet om hvem som skal være øverste myndighet i dyrevelferdssaker, er svært viktig. Vår motpart har allerede varslet at de vil anke om dommen går i deres disfavør, avslutter NKK-leder Tom Øystein Martinsen.