NKKs hovedstyre har, i samråd med sin advokat, vurdert nøye om en anke skulle sendes eller ikke. Mange har tatt til orde for at NKK nå burde legge saken død og heller konsentrere seg om andre hunderaser. Leder Tom Martinsen understreker at grunnen til at man anker, er prinsippet om hvem som skal forvalte loven, om det er domstolene eller forvaltningen, i dette tilfellet Mattilsynet.

- Vi har vært i kontakt med andre organisasjoner som driver med avl av dyr. De har oppfordret oss til å anke for å få en avklaring om hvor vi alle står, og hvem vi kan regne med å måtte forholde oss til i fremtiden. Dette handler ikke om en enkelt rase og om det skal avles videre på den, slik det har vært forsøkt framstilt. Dommen har mye mer langtrekkende konsekvenser enn som så, sier Martinsen.

Tom Øystein MartinsenTom Martinsen mener det er utsagn i dommen som kan tolkes slik at også lagmannsretten har sett behovet for en avklaring hos Høyesterett. 

- Saken reiser prinsipielle rettslige spørsmål av betydning også utenfor den aktuelle saken. Det er den første saken etter dyrevelferdsloven § 25 som er prøvet for domstolene, og prøvingen er basert på helsemessige forhold på rasenivå, og ikke på enkeltindivider eller besetninger. Det finnes ingen klare holdepunkter i loven for at lovgiver har sett for seg en slik prøving. Og premissene i dommen ligger tett opp til en forskrift, selv om saken bare har virkning for partene, sier han.

- Saken vil kunne ha betydning for alle dyrearter, ikke bare hund. Om saken blir stående er det nærliggende å tro at det vil reises sak om flere hunderaser, men også produksjonsdyr som fjørfe og gris. Lagmannsretten uttaler at saken har reist rettslig tvil når det gjelder betydningen av «raserelaterte helsemessige forhold ved avl». Det er et klart signal til Høyesterett om at det er behov for en rettslig avklaring, avslutter han.

Anken ble oversendt Høyesterett i går. Kun en liten del av sivile søksmål som ankes inn for Høyesterett, slipper igjennom til behandling. Avvises anken, blir dommer fra lagmannsretten stående. Motpart har tre uker (i tillegg til juleferien) på seg til å komme med tilsvar. Deretter skal Høyesterett ta stilling til om anken skal behandles, noe som normalt tar 3-4 uker. 

Bakgrunn

  • 19. november 2022 falt det dom i ankesaken mellom Dyrebeskyttelsen Norge og Norsk Kennel Klub, to raseklubber og seks oppdrettere av rasene cavalier king charles spaniel og engelsk bulldog. 
  • Dommen fastholdt at avl av cavalier king charles er i strid med dyrevelferdslovens paragraf 25, men at avl av engelsk bulldog kunne fortsette. 
  • Den fastslo også at avlsforbudet bare gjaldt de tre saksøkte oppdretterne, og at NKK og Norsk Cavalierklubb ikke kunne «legge til rette» for videre avl av cavalier. 
  • I praksis betyr det at registrering av rasen i NKK må stoppe, mens alle andre enn de saksøkte oppdretterne, som i retten blir omtalt som oppdrettere med godt avlsarbeid og "beste praksis, kan fortsette å avle, uten at valpene blir registrert, og uten en raseklubb som arbeider for rasens beste.
  • Dommen er ikke rettskraftig før den enten er avvist eller behandlet av Høyesterett.