Kjemper for retten til å avle friske hunder
Norsk Kennel Klub ser med spenning frem til dommen fra Borgarting lagmannsrett, som er ventet i løpet av én til to uker. NKKs ønske er at man også i fremtiden kan basere avl på individuell vurdering av hvert enkelt avlsdyr, ikke ved forbud mot enkelte raser. NKK ser for øvrig med undring på Dyrebeskyttelsen Norges angrep på enkeltpersoner i NKK-systemet i forbindelse med rettsaken, som bl.a. omfatter falske politianmeldelser mot enkeltansatte.
Uenighet blant ekspertene
Ankesaken ble avsluttet i Borgarting lagmannsrett 23. september. I retten kom det frem at ekspertene er sterkt uenige om hvorvidt det er stort nok genetisk variasjon i rasene cavalier king charles spaniel og engelsk bulldog til å avle seg ut av de kjente, godt kartlagte problemene rasene vitterlig har.
Ekspertvitnene var verken samstemte eller enige om hvorvidt krysningsavl er den beste løsningen på utfordringene. Både den svenske professoren Jens Häggstrøm, som forsker på hjertelidelse hos cavalier, og den britiske professoren Jane Ladlow, som er verdens ledende ekspert på pusteproblemer hos bulldog, var imidlertid klare på at både cavalier og bulldog har hatt sunnhetsmessig fremgang siden man begynte med systematisk kartlegging av lidelsene og tok hensyn til dette i avlen.
Også Dyrebeskyttelsens vitne, professor Odd Vangen, var klar på at det er mulig å få avlsmessig fremgang innad i en populasjon om den bare er stor nok. På verdensbasis finnes det meget store populasjoner av begge disse to rasene.
Skal dyrevelferdsloven forvaltes gjennom sivile søksmål?
For NKK har det vært viktig å få avklart hvorvidt det er de statlig oppnevnte forvaltningsorganene som skal håndheve dyrevelferdsloven, eller om den skal forvaltes gjennom privat anlagte søksmål. Det er et viktig prinsipp, som vil gjelde all form for dyreavl og dyrehold i Norge, ikke bare hundeavl. Det var også hovedgrunnen til at NKK valgte å kjøre en ankesak.
NKK mener samfunnet – og dyrene – er best tjent med at dette ansvaret skal forbli hos Mattilsynet og Landbruks- og Matdepartementet. NKK mener at den nye forskriften for hundeavl som er under utarbeidelse, vil være et utmerket redskap for å sikre mer forsvarlig avl av hund i alle sammenhenger, ikke bare den registrerte delen av avlen som foregår i regi av Norsk Kennel Klub. Forskriften legger opp til individuell vurdering og undersøkelse av hvert enkelt avlsdyr, noe NKK ser på som en mye bedre og mer forsvarlig metode enn å forby avl på enkeltindivider basert på hvilken rase de tilhører. Å bestemme rasetilhørighet vil også bli svært vanskelig, ikke minst for de hundene som ikke er registrert i NKK eller annet register.
Angrep på enkeltpersoner
Norsk Kennel Klub har under hele denne prosessen vært utsatt for til dels usaklige og hetsende angrep fra Dyrebeskyttelsen Norge.
Blant annet har seks oppdrettere blitt trukket inn i rettsaken uten at de har gjort noe straffbart, eller har opptrådt uetisk. Disse har vært utsatt for stor personlig belastning gjennom to år, kun for at Dyrebeskyttelsen ønsker å få prøve et prinsipp for retten. NKK beklager sterkt at disse oppdretterne er blitt uskyldige ofre i denne saken.
Nylig kom det også frem at Dyrebeskyttelsens leder Åshild Roaldset har anmeldt to ansatte i NKK til politiet på falske premisser. Anmeldelsene ble selvsagt henlagt omgående, men NKK ser alvorlig på saken, og vurderer å ta den opp på et mer overordnet nivå.