Av Anne L. Buvik, kommunikasjonsrådgiver i NKK

Saken vil gå over tre dager, og NKKs advokat Anette Fjeld brukte hele dagen i dag til å fremlegge NKKs syn. Hun vil også bruke deler av morgendagen. 

Rettslige spørsmål

Advokat Fjeld brukte første del av sitt innlegg til å drøfte forhold rundt rettslig interesse, og påpekte hvorfor NKK mener saken ikke egner seg til å føres for domstolen. Saken har et generelt, abstrakt preg, det er heller ikke lagt frem data om den norske populasjonen. Videre pågår det for tiden et forskriftsarbeid på oppdrag av Landbruks- og Matdepartementet, og en dom vil gripe inn i dette arbeidet. NKK er også av den oppfatning at saken kunne vært anlagt på en annen måte. Det er Mattilsynet som har ansvar for å forvalte dyrevernloven, og om Dyrebeskyttelsen er av den oppfatning at det foregår brudd på dyrevelferdsloven i norsk hundeavl, er det Mattilsynet som eventuelt må svare for at loven ikke blir håndhevet. Å saksøke NKK, to raseklubber og seks oppdrettere er et blindspor.

Om dommen blir stående, vil den skape presedens for nye private søksmål mot enkeltpersoner eller organisasjoner som driver med oppdrett av dyr. Dette vekker bekymring i flere miljøer, og både Norges Bondelag og Norsk Fjørfelag har sendt et skriv til retten hvor de uttrykker bekymring om hva som kan bli følgene om lagmannsrettens dom blir stående. Begge organisasjonene fremhever at detaljerte bestemmelser omkring avl bør fremgå av en forskrift, hvor det er gjennomført en demokratisk høring, og hvor alle sider blir grundig belyst av aktører og fagpersoner.

Bevisførsel fra Borgarting Lagmannsrett, data fra norsk populasjon og endring i avlsprogram for cavalier king charles spaniel

Etter innledningen omkring det prinsipielle gikk Fjeld over til å gjennomgå bevisene i dommen fra Lagmannsretten, hvor retten fant avl av cavalier å være i strid med Dyrevelferdsloven. I tillegg la hun frem nye beviser. I løpet av første halvdel av 2023 har norske oppdrettere av cavalier i samarbeid med raseklubben gjennomført MRI-scanning av i alt 89 hunder. Dette utgjør ca. 60 prosent av avlspopulasjonen hos klubbens oppdrettere. Scanningen er gjennomført av VetLab og avlest av en internasjonalt anerkjent ekspert.

Resultatet viser at tilstanden hos den norske populasjonen er markant bedre enn de tallene som ble fremlagt som bevis i lagmannsretten, fra tilsvarende utenlandske populasjoner.

Sunnhet går i arv i like stor grad som sykdom.

Norske oppdrettere har i flere år, som de eneste i verden, ventet til hundene er tre år før de blir satt i avl. Da vil symptomer på de alvorligste gradene av sykdom allerede være synlige, slik at man kan unngå å avle på disse dyrene. Det er også vedtatt av klubbens årsmøte i 2023 å igangsette et krysningsprosjekt med de samme rasene som i Sverige, med innkryssing av rasene lhasa apso, japansk spisshund og dansk-svensk gårdshund.

Spørsmål fra dommere og de neste dagene

Høyesteretts-dommerne hadde få spørsmål til advokat Fjelds innlegg, de fleste var av teknisk art omkring uttrykk og definisjoner.

I morgen avslutter Fjeld sitt innlegg, og etter lunsj skal Dyrebeskyttelsens advokat Emmanuel Feinberg holde sitt innlegg. Det er ventet at mesteparten av hans innlegg vil handle om engelsk bulldog. I lagmannsretten fikk NKK medhold i at avl av engelsk bulldog ikke er lovstridig, og Dyrebeskyttelsen har anket denne avgjørelsen. Feinberg avslutter sitt innlegg torsdag, før det blir replikkveksling mellom advokatene. Det føres ikke vitner i Høyesterett.

Dom i saken er ventet om 3-4 uker.