"Formålet med prosedyrene er å argumentere for at bevisene (faktum) og fortolkingen av rettsreglene må forstås på en bestemt måte, som medfører at den som gir prosedyren får medhold i nedlagte påstander (inkl. påstand om saksomkostninger). Prosedyren skal gi retten lyst til å gi deg som part medhold, og overbevise retten om at anført faktum og juss er riktig. Innlegget avsluttes med endelig påstand."
(Jusinfo.no)

Prosedyre for NKK, raseklubbene og oppdretterne

Dette er et strategisk spørsmål med politisk tilsnitt, og begge parter er enige om at det ikke egner seg for retten. Partene er også enige om at problemstillingene i saken har vært kjent over tid, også for politikere og forvaltningen. I dag pågår et bredt politisk og faglig arbeid som dekker tilsvarende problemstillinger som er reist for retten i denne saken. I realiteten bes domstolen om å avgi en tolkningsuttalelse på et tidspunkt der et aktivt, demokratisk forskriftsarbeid er i gang, og der de politiske organer ikke er part i rettsaken. Saken må derfor løses på det rettslige – domstolen kan ikke avsi dom for DBNs påstand, vi mener at saken må avvises.

Dyrebeskyttelsen har ikke fremlagt ett eneste bevis som kaster lys over den norske populasjonen, og det er denne populasjonen retten må vurdere en avgjørelse på.

DBN har ikke et reelt behov for å få avgjort søksmålet overfor NKK og raseklubbene, som ikke har direkte innvirkning på det konkrete avlsarbeidet. De har heller ikke reelt behov for å få dom overfor oppdrettere, all den tid det pågår et aktivt forskriftsarbeid for å få utpenslet regelverket i forvaltningen. Domstolen må være tilbakeholden i prøvingen av saken fordi en domsslutning vil tre inn i forvaltningens sted og gå på tvers av Mattilsynets utkast til forskrift. Saken må avvises.

Avslutningsvis berørte advokat Fjeld hva som vil være konsekvensene av en dom i DBNs favør. Hun vektla at en dom ikke er et raseforbud da det bare binder ankende parter i saken - de mest organiserte og seriøse aktørene på området. Videre at en dom ikke hindrer uorganisert avl utenfor NKK, eller import fra andre land.

En dom vil også åpne for flere søksmål om andre hunderaser og andre dyrearter, for eksempel ulike produksjonsdyr.

Utvidet utdrag av prosedyren her

Prosedyre for Dyrebeskyttelsen

Mennesket ønsker å ha hunder, det er et aktverdig formål. Mennesker liker ulike utseender, og dette har medført alvorlige konsekvenser. Det er DBNs politiske holdning at man bør kryssavle, men det understrekes at det ikke er DBNs ansvar å undersøke om kryssavl er gjennomførbart eller hvordan det skal løses. 

All jus er i sin natur politikk, og søksmålet er innenfor det som er rettslig håndheving av regler i vårt søksmål. Lagmannsretten må ta stilling til om saken er innenfor lovens rammer eller ikke, uavhengig av motivasjon og politiske rammer for øvrig. Retten skal ta stilling til er om det finnes en grense der dyrevelferdsloven § 25 gjør videreføring av genmateriale lovstridig, og om det å videreføre de to angjeldende rasenes genmateriale er utenfor denne grensen. Begge raser er over den gjeldende terskelen med god margin.

Advokat Feinberg oppsummerte bevisførselen i saken. For alle praktiske formål er den genetiske situasjonen lik i den norske og utenlandske populasjonen, genetisk opphav for alle hundene finner man i rasens hjemland. Pyramidion har klare begrensninger, og er ikke egnet til å vise forekomst av tilstandene i populasjonen i Norge. Dersom de norske populasjonene skiller seg fra øvrige populasjoner, må motparten bevise dette, noe de ikke har gjort. Derfor må forskningen fremlagt for retten legges til grunn, tross noe usikkerhet. 

Når det gjelder DBNs behov for å få avgjort søksmålet overfor de ulike partene ble det anført at oppdretterne driver aktivt med avl og er uenig i at denne er ulovlig. Det er derfor behov for å få fastslått at avlen skjer i strid med loven. Det er også aktuelt å få fastslått dette overfor NKK og raseklubbene, som sentrale premissleverandører, og som også er særskilt nevnt i §25 vedr. avl. Samtidig er det slik at DBN tok oppdretterne med i søksmålet, fordi risikoen for å få saken avvist ellers ville vært større. 

Påstand på vegne av DBN nedlegges slik:

NKK og klubbene: 
Det er i strid med dyrevelferdslovens § 25 første, annet og tredje ledd å avle hunderasene.

Oppdretterne: 
Det er i strid med dyrevelferdslovens § 25 første, annet og tredje ledd å avle hunderasene.
Oppdretterne frifinnes for så vidt gjelder tingrettens domsslutning punkt 2.

Dom innen fire uker

Dommerne takket for dagene i retten, og uttrykte at de antar at dommen vil bli kunngjort innen lovens frist på fire uker.