Tekst: Anne L. Buvik

Søndag kveld skjedde det igjen, for andre gang på 20 år: En norskeid hund ble Best In Show på Crufts, verdens største og mest prestisjetunge hundeutstilling, arrangert i Birmingham i England, med over 20.000 hunder påmeldt fra hele verden. Sist det skjedde var i 2002. Da vant den hvite storpuddelen Topscore Contradiction, som den første utenlandskeide hund noensinne, det gjeve trofeet. Som for øvrig ikke eieren får med seg hjem, om noen lurte. De får en liten kopi, og trofeet går rett inn i bankhvelvet igjen.

- Absolutt helt uvirkelig, hele opplevelsen, sier en lykkelig Patrick Oware på telefon fra Brussel på vei hjem. Selv tirsdag formiddag er han langt fra landet.

- Det som skjedde på søndag, var helt overveldende. Jeg hadde ingen som helst forventninger, og ble overlykkelig bare over å vinne klassen. Det som senere skjedde, var at den største av alle drømmer ble virkelighet, forteller han, fortsatt opprømt.

Den brune flatcoaten, Almanza Backseat Driver, er oppdrettet og eid av kennel Almanza i Sverige, hvor Patrick er medeier. Dog ikke rent formelt sett, ettersom han er bosatt i Norge, men han deltar for fullt i avlsarbeid, oppfølging og handling, og fikk «Baxter» hjem til seg i Norge da hunden var vel to år gammel. Han står som registrert medeier på hunden.

Ble nummer to med faren

- Han er en sønn av den sorte hannhunden jeg viste tidligere, Altaflat’s Ain’t I’m a Dog, forteller Patrick. «Lukas», som han kalles til daglig, var en formidabelt suksessrik hund, som for seks år siden også ble Best i Rasen på Crufts, og endte med å bli nummer to i gruppa. Men sønnen overstrålte altså faren, selv om han langt fra så slik ut da Patrick fikk ham.

- Jeg hadde fulgt han med interesse fra han var valp, og hadde stor tro på ham, men det hadde Ragnhild Ulin (grunnlegger av kennel Almanza) også, så det tok tid før jeg fikk overtalt henne til å la meg overta ham. Han var ingen stor unghundstjerne, og brukte lang tid på å utvikles og modnes. Jeg brukte tiden på mosjonering og bygging av muskler og kondisjon, og å bygge en relasjon med hunden. Og jeg kunne etter hvert konstatere at han kom til å bli så bra som jeg hadde trodd, sier Patrick.

«Baxer» rakk å bli blant de topp mestvinnende hundene i Sverige og hadde også markert seg i Norge før koronaen kom. Den satte en stopper for videre karriere i Sverige og i andre land. I mellomtiden ble han «Årets flat» i Norge, som den første brune noensinne.

Første tur til England

- Men dette var hans første tur til England?

- Det var det. Og jeg var veldig usikker på om det var bryet verd. Jeg kjente ikke noe til rasedommeren, og utstillingsmiljøet i England er jo litt spesielt, det er ikke alltid lett å komme utenfra og gjøre det bra. Så begynte hunden å røyte et par uker før. Jeg bader alltid hundene mine før utstilling, uansett, så jeg satt igjen med en haug med brun pels, og tenkte at dette var bortkastet tid. Men så ombestemte jeg meg, det var ikke noe å tape, så jeg tok ham med og dro, forteller Patrick.

Han var overrasket og lykkelig da Baxer vant klassen Open Dog, og begeistringen steg ytterligere et hakk da han også fikk certifikatet. Det var to dommere for flatcoated retriever, og da hannhunddommeren var en bekjent av vedkomne som hadde vunnet beste tispe, var det gruppedommeren som ble tilkalt for å bestemme BIR. Gruppedommeren var norske Knut Sigurd Wilberg, som har bodd i England i over 40 år. Og han valgte uten å nøle Baxer, som han også senere på kvelden satte til gruppevinner.

- En av de aller beste hundene jeg har sett noen gang, og fantastisk å få sette ham som vinner i mitt mest ærefulle dommeroppdrag noensinne, sa Wilberg etterpå. Han sammenliknet «Baxter» med en av de mest berømte utstillingshunder i England noensinne, kerry blue-terrieren Torum Scarf Michael, når det gjaldt kvalitet.

Vakre, glade hunder

I BIS-finalen, som ble direktesendt på britisk tv, hadde dommeren Stuart Plane sju særdeles flotte hunder å velge mellom. Og for dem som tror at hunder ikke liker seg på utstilling, kan enkelt få dette motbevist med å se på opptaket fra finalen. Dette var alle hunder som var full av selvtillit, energi og glede, og som opptrådte i full harmoni med sine handlere. Det var ikke minst tilfellet med BIS-vinneren. Å se samspillet og kontakten mellom Patrick og Baxer var direkte rørende og vakkert.

Det var ikke mulig å komme forbi ekvipasjen, og da dommeren pekte på dem, brøt jubelen løs, både rundt ringen og blant de mange tusen som fulgte via tv og streaming. Og selv om det var nordmenn og svensker som jublet aller høyest, ble BIS-vinnerens sjarm, stil og utstråling rost opp i skyene av de alle fleste. En uhyre populær vinner!

I tenkeboksen

For Patrick Oware, som tross alt ikke er ukjent med suksess, var opplevelsen helt overveldende.

- Dette er jo en drøm jeg har hatt fra jeg var barn, men det er ikke mange som opplever å få en slik drøm realisert. Helt utrolig, fantastisk og fortsatt helt uvirkelig, konstaterer han.

- Hva er planen for Baxter nå?

- Nå må jeg hjem, slappe av og gå i tenkeboksen. Han er jo fortsatt i sin beste alder, men samtidig har han oppnådd det største man kan oppnå i en utstillingsring. Skal han stilles mer i England, skal han tas ut til spesielle anledninger, eller skal han pensjoneres på topp? Den beslutningen må jeg tygge på, konstaterer Patrick. Uansett er Baxter verdens beste hund å leve med:

- Han er glad, vennlig, robust, elsker alle mennesker og går fint sammen med alle hunder. Kort sagt, han er den ideelle familiehund og turkamerat, slik som de aller fleste norske hunder er. Og det er det viktigste, det er slike hunder vi vil ha og som vi ønsker å leve med, konstaterer Patrick Oware.

Flotte norske plasseringer

Patrick og Baxer var langt fra den eneste norske ekvipasjen som hadde en vellykket reise til England. Også tre andre norske hunder oppnådde plasseringer i gruppene, noe som gjorde dette totalt sett til den beste norske innsatsen på Crufts noensinne.

I gruppen for miniatyrhunder ble Kamilla Kristoffersen nummer to med pomeranian Tiny Fellow You Got the Look, «Emrik» blant venner, også en velkjent hund med store triumfer i Skandinavia. Han har også gjort det meget bra i England tidligere, og har for lengst fått sitt britiske championat. Det ble for øvrig dobbelt norsk i rasen, da Katchinas Girl on Fire, eler Linn Elleri, tok tispecertet og ble BIM.

I Herding-gruppen ble det en flott tredjeplass til Christian Lauluten og hans finske lapphund Ukkonen av Vintervidda, som også tidligere har blitt BIR på Crufts. Nå er hunden veteran, men han holder fortsatt koken! Også tredjeplass i gruppen for Hounds gikk til en norskeid hund, den svenskfødte faraohunden Vaskurs Moni Maker Qiwidotter, eid av Sonja Tørres. 

Tar vi med at det også var flere norske rasevinnere og norsk plasseringer i de ulike rasene, kan man totalt sett oppsummere dette som utrolig bra innsats av norske hunder og norske utstillere!

Alle hundene som deltar på Crufts, må være forhåndskvalifisert gjennom å vinne på spesielt utvalgte kvalifiseringsutstillinger i de ulike land. Allerede kommende helg, på NKK Kristiansand, er det Crufts-kvalifisering for Crufts 2023. Alle som vinner en juniorklasse med minst Excellent eller blir Beste hannhund/Beste tispe, vil være kvalifisert til utstillingen i Birmingham 9-12 mars 2023.