Årets kommune- og fylkestingsvalg avsluttes tirsdag 11. september, og fredag 8. september er siste dag man kan forhåndsstemme. Vi har spurt de største partiene om hva de mener om ulike problemstillinger som angår hundeeiere og hundene våre*. er gjennomført i det denne utgaven av Hundesport går i trykken. Deres svar er både interessante og nyttige, som både NKK og våre medlemmer kan jobbe med de kommende årene.

Mye av lovgivningen som påvirker oss hundeeiere i det daglige (båndtvang, områder hundene kan løpe fritt, ta med hunden på bussen, etc.) blir bestemt på kommunalt og fylkeskommunalt/regionalt nivå. Disse svarene hjelpe oss å holde de folkevalgte ansvarlig for en fremtidig lokalpolitikk som også inkluderer hundene våre og setter hundens viktige rolle i samfunnet i fokus. 

Lokal hjertesak for hunder

Kanskje du, som mange, savner en hundepark i nærheten av der du bor som du lett kan oppsøke uten å måtte sette deg i bilen. Det kan være at du ikke får lov til å benytte deg av en eller flere ski- og turløyper sammen med hunden din i hjemkommunen din, og som du vil ha en endring på. Eller at du og den lokale hundeklubben trenger treningsområder, med fritak for båndtvangsreglene. Utfordringene er mange, og de kan la seg løse.

Når kommunestyrene og byrådene rundt omkring konstitueres, anbefaler vi å ta kontakt med de folkevalgte i din kommune for å diskutere den problemstillingen som angår deg og deres som lokale hundeeiere. Det nytter å gå flere sammen, og kontakte partiene eller de folkevalgte direkte.

Husk at det er viktig å legge frem saken sin på en god måte, og dette kan man også få hjelp til fra NKK. 

Spørsmål: Hvordan vil dere sørge for at båndtvangsreglene i de ulike kommunene blir fastsatt i henhold til hundeloven, og ikke vilkårlig, slik det er i dag?  

Fremskrittspartiet:  "Dagens hundelov, med de muligheter for kommunene å fastsette egen forskrift for å utvide båndtvangen synes Fremskrittspartiet er bra. Båndtvangen er for å beskytte andre, både ville og tamme dyr, i en periode med lamming/kalving etc, og mens dyrene er unge mot unødig stress. Det at Norge er et variert geografisk land, gjør at utfordringene med eks mye snø på vinteren i Trøndelag, vil være en større på kjenning for rådyrene der enn på Sørlandet."

Høyre: "Hunder har gjerne stor glede av å kunne løpe fritt og leke. De fleste hundeeiere føler også på en stor omsorg for sine hunder, og vil gjerne gi dem mulighet til å utfolde seg når det kan gjøres på en hensynsfull måte. Hundeloven regulerer når det skal brukes bånd, og hvilke hensyn som skal tas. Samtidig gir hundeloven kommunene adgang etter visse kriterier til å sette egne forskrifter. Disse er som regel begrunnet i lokale forhold. Lokale forhold er den enkelte kommune best i stand til å vurdere og bestemme lokalt, så fremt det er i tråd med kriteriene i hundeloven. Høyre mener kommunalt selvstyre er viktig og at kunnskapen om lokale forhold sitter best lokalt."

Miljøpartiet de Grønne: "Det er en stor utfordring at flere kommuner vedtar ekstraordinær båndtvang med vilkårlige begrunnelser, og lar være å oppdatere regelverket regelmessig, slik at unntakssituasjoner blir værende over lengre perioder til stor frustrasjon for både hund og eier. I utgangspunktet satt hundeloven forholdsvis klare rammer for kommunenes adgang til utvida båndtvang. I tråd med ønsker fra både NJFF og NKK har derfor stortingsrepresentant Rasmus Hansson fra MDG tatt opp saken, og i et forslag bedt Stortinget presisere at kommunene må holde seg innafor rammene av hundeloven. Dette fikk ikke flertall i Stortinget, men bevisstheten om problemstillinga er høy i partiet og våre representanter er klare til å ta saken til kommunestyrene."

Arbeiderpartiet: "Bestemmelsene om båndtvang er viktige for å blant annet å beskytte beitedyr og husdyr, og for å unngå konflikter mellom hund og samfunnet for øvrig. Så er det viktig at kommunene forholder seg til bestemmelsene i hundeloven, og de kan eksempelvis ikke vedta generell båndtvang i kommunen. Den nye hundeloven er klar på når og hvor kommunene kan innføre båndtvang. Dette må følges opp med informasjon til kommunene."

Rødt: "Hundeloven ble jo revidert i fjor, og vår oppfatning er at den oppdaterte loven tar godt vare på hensynene til både andre dyr og mennesker. Vi mener det er kommunene som er best egnet til å vurdere lokale forhold og tilpasninger, og forutsetter at betingelsene som er satt opp i hundeloven følges. Vi vet at våre kommunestyrerepresentanter er opptatt av at kommunene skal følge loven. Er det konkrete brudd på hundeloven i enkeltkommuner, så ta gjerne kontakt med våre representanter i disse kommunene for å håndtere det. Nasjonalt er vår oppgave å sørge for et best mulig lovverk som tilpasses både mennesker og dyr."

Senterpartiet: "Hvorvidt ulike kommuner setter båndtvangsregler i henhold til hundeloven er en juridisk betraktning som vil være vanskelig for oss å svare ut. Likevel er det viktig å poengtere at Senterpartiet støtter at det finnes rom for å innføre kommunale forskrifter om utvidet eller ekstraordinær båndtvang. Dette fordi det vil være forskjell i lokale hensyn, situasjoner m.m. Det er videre viktig å poengtere at dersom man lokalt ser det som nødvendig å utvide båndtvang for å ivareta særskilte interesserer, at dette gjøres i henhold til hundeloven og de bestemmelsene som ligger der. I forlengelsen av dette er det på generelt grunnlag ikke et mål i seg selv å utvide båndtvangen for Senterpartiet. De aller fleste kommuner har generell eller noe utvidet båndtvang, vi håper selvfølgelig det fortsetter slik også i fremtiden. Vi ser ingen grunn til å skulle benytte seg av åpningen for ekstraordinære lokale forskrifter, så fremst det ikke er spesielle eller særskilte interesser som må ivaretas lokalt. At hunden kan løpe fritt er i all hovedsak god dyrevelferd, og det er derfor viktig at man legger til rette for nettopp det så langt det lar seg gjøre."

Spørsmål: I hvilken grad skal man tilrettelegge for hundehold i offentlig og kommunal byplanlegging gjennom friområder og andre tiltak? 

Fremskrittspartiet: "For trening og mosjonering av hund, spesielt i bystrøk, er hundeparker et veldig godt alternativ, når det er langt til områder som er egnet til hundetrening. Dette er billig for kommunen å drifte, da det ikke trengs mye vedlikehold, men ikke en lovpålagt oppgave. Det bør fortsatt oppfordres til å kunne tilrettelegge for hund som hobby og sport, på samme måte som andre fritidsaktiviteter og idretter."

Høyre: "Ifølge tall fra Mattilsynet bor det nesten 565 000 hunder i Norge, og mange av disse bor sammen med eierne sine i urbane strøk. De fleste hunder trives godt i byer, men urbane omgivelser kan også være belastende på grunn av blant annet støy, forurensning og veisalting. Dette er nok de fleste hundevenner godt kjent med. Byplanlegging skal ta mange hensyn, og friområder er et viktig tiltak både for tobente og firbente. En grønn lunge kan være et hyggelig sted å gå luftetur, og et fantastisk fristed for en hund. Tilrettelegging under byplanlegging for friområder og andre tiltak for alle innbyggere må lokale myndigheter vurdere og bestemme ut fra lokale behov og hensyn."

Miljøpartiet de Grønne: "MDG går som eneste parti til valg på et samfunn der solidaritet med dyra er en sentral verdi. Det er ikke alltid like lett å være hund i urbane og tett befolka strøk, men vi mennesker har et ansvar for å ta vare på dyra slik de tar vare på oss gjennom vennskap og omsorg. MDG har i flere kommuner foreslått hundeparker, som for eksempel Brumunddal. I kommuner der vi blir valgt inn vil vi alltid kjempe for et samfunn som er tilrettelagt for mennesker og dyr, både ville og tamme."

Arbeiderpartiet: "Kravene som stilles til grøntområder, parker og lignende er positivt også for å tilrettelegge for hundehold. Dette er noe Arbeiderpartiet fortsatt er opptatt av å tilrettelegge for."

Rødt: "En rekke av våre kommunelag arbeider med dette, og har programfestet hundeparker i alle bydeler og at det skal tilrettelegges for forsvarlig dyrehold i byutviklingsprosjekter. Rødt er også svært opptatt av å beskytte natur mot inngrep, og er opptatt av at utbygging skal skje på innbyggernes premisser, ikke utbyggernes. Det er store forskjeller i hvordan vi arbeider lokalt med dette i de ulike kommunene, men som hovedregel er Rødt opptatt av å sikre gode bomiljøer med gode friområder og å bevare natur."

Senterpartiet: "Fra et sentralt perspektiv vil dette være vanskelig å svare utfyllende på dette spørsmålet. Det er store lokale forskjeller og behov, tiltak og løsninger vil av den grunn også variere fra kommune til kommune. Det viktige er at man kjører brede og gode planprosesser lokalt, herunder brede høringsrunder for å fange opp behov og etterspørsler. Vi ser at både friområder og hundejorder er et godt tiltak, særlig i tettbygde strøk og byer. Senterpartiet er opptatt av både å ivareta, samt videreutvikle gode rekreasjonsområder, parker og ubebygde grøntarealer i byene våre.  Dette for å ivareta god velferd for alle innbyggere, herunder dyreeiere og ikke minst deres husdyr."

Spørsmål: Hvordan kan man sikre at folk med hund får tilstrekkelig adgang til offentlig transport, på lik linje som andre brukere? 

Fremskrittspartiet: Dette må avgjøres av det enkelte selskap, og ikke detaljstyres av politikere.

Høyre: Det er ikke lett å forlate sin firbente venn bare fordi man skal reise med offentlig transport. Heldigvis er det ofte mulig å få med seg en hund. Men det er lurt å gjøre seg kjent med hvilke regler som gjelder hos det selskapet man vil reise med, og planlegge godt i forkant. Kollektivselskapene må som kjent ta hensyn til astmatikere og allergikere, men har gjerne unntak for personer som reiser med førerhund, servicehund eller tjenestehunder. Mange tilrettelegger også med egne rom eller plasser for dyr. Dette løses best lokalt. Derfor mener Høyre det fortsatt bør være opp til den enkelte fylkeskommune og kollektivselskap å legge retningslinjer for dyr og andre reisende.

Miljøpartiet de Grønne:  Hundens tilgang til innendørs fellesarealer og offentlig transport kan være vanskelig dersom det kommer i konflikt med menneskers helse, for eksempel allergikere. Andre kan være redd for hunder og oppleve ubehag rundt disse. Dette er likevel et lite problem i dag i fylkeskommunal sektor, altså kollektivtransport over kortere avstander, og i områder der MDG har styrt kollektivtransporten som Bergen og Oslo/Akershus er det ofte hund å se på kollektivtransporten. Ved offentlig transport over lengre avstander bør lokalpolitikere legge press på at staten skal legge til rette for egne hundeområder, slik andre land har hatt suksess med på enkelte tog.

Arbeiderpariet: Hunder har tilgang til offentlig transport, og f.eks. på Ruter er det gratis med hunder. Det viktige her er vel at man tar hensyn til sine medpassasjerer.

Rødt: Vi er kjent med utfordringene knyttet til dette, som også balanseres opp mot andre hensyn, som hensynet til allergikere og folk som er redd for hund. Vårt inntrykk er at dette i all hovedsak fungerer godt med unntak for langdistansebusser der vi vet at en del selskaper har nedlagt forbud mot hund ut fra hensyn til allergikere. Selskapene er i all hovedsak private, og vi har begrensede muligheter til å påvirke dette. Vi går inn for at kollektivtrafikken skal gjennomføres i egenregi og ikke av kommersielle aktører. Det vil også gi større muligheter til politisk styring av slike krav.

Senterpartiet: I likhet med forrige spørsmål vil det være vanskelig å svare utfyllende på dette spørsmålet. Også her er det lokale og regionale variasjoner, derav også løsninger og tiltak.

Spørsmål: Skal det føres offentlig tilsyn av hundeavl, og hvem skal i så fall ha denne myndigheten?  

Fremskrittspartiet: Man har de senere år blitt mer og mer klar over hvor problematisk enkelte avlere er. Valpe-fabrikker og useriøse oppdretter som avler på dyr med arvelige sykdommer har ført til at Mattilsynet nå jobber med en forskrift om velferd for hunder i forbindelse med avl. Dette gjør det naturlig at også Mattilsynet får i oppgave å kontrollere oppdrettere. Dyrepolitiet blir instansen til å rettslig forfølge mennesker som ikke følger gjeldene lover og regelverk.

Høyre: Høyre mener det er viktig å sikre god dyrevelferd i hundeavl. Det finnes mange seriøse oppdrettere som er opptatt av god dyrevelferd, og de heier vi på. Mattilsynet jobber med en forskrift om avl av hund, og det er foreslått at Mattilsynet skal føre tilsyn. 

Miljøpartiet de Grønne: "MDG er det partiet som er mest engasjert i saken om hundeavl, og har foreslått ulike reguleringer gjennom flere forslag til Stortinget. MDG mener oppdrettere som driver større enn kun på hobbybasis bør sertifiseres, og at et organ med kompetanse på dyr bør ha tilsynsmyndighet, for eksempel Mattilsynet. På lengre sikt ønsker MDG et eget Dyretilsyn med ansvar for dyrevelferd uten at tilsynets premiss er at dyra skal yte eller produsere noe for oss, men at premisset er at dyra har en sjølstendig verdi og noen ukrenkelige rettigheter. Spørsmålet om ytterligere regulering av avl engasjerer i det norske hundemiljøet, med flere ulike syn. Det er MDGs klare mening at en avl der alle føler seg trygge på at samtlige aktører er seriøse og dyras velferd er ivaretatt vil være til det beste for dyr, oppdretter og kjøper."

Arbeiderpartiet: "Regelverket her er under utarbeidelse, men Mattilsynet har og vil ha en viktig rolle når det gjelder hundeavl. Det legges også opp til at oppdrettere av et visst omfang på oppdrettsvirksomheten skal også registreres hos Mattilsynet."

Rødt: "Det mener vi det skal. Vi ønsker et eget Statens dyrevern knyttet til Klima- og miljødepartementet. Vi ønsker at de skal ha ansvaret for tilsyn med avl av familiedyr i tråd med programformuleringene våre. Samtidig ønsker vi å etablere dyrepoliti i alle politidistrikt. Det forutsettes at disse arbeider teett sammen med Statens dyrevern."

Senterpartiet: "For Senterpartiet er det viktig at vi har en lovgivning i Norge som bygger opp under en god hundeavl og god dyrevelferd. Senterpartiet har i regjering, ved Landbruks- og matministeren gitt Mattilsynet oppdraget med å lage et forslag til forskrift som skal tydeliggjøre både hvem som har ansvar og hvilket ansvar de forskjellige aktørene har når det gjelder hundeavl. Når det gjelder offentlig tilsyn, er det viktig i denne sammenhengen og ligger naturlig inn under mattilsynet.  Krav og reguleringer på området er avgjørende for en god dyrevelferd. Senterpartiet er opptatt av å få på plass en god forskrift som ivaretar god hundeavl og god dyrevelferd når denne kommer til Stortinget for behandling."

Spørsmål: Hvordan skal det offentlige inkludere hunden som folkehelsearbeider?  

Fremskrittspartiet: "Dyr generelt har påvist god helseeffekt, samtidig som flere barn og unge vokser opp uten kontakt med dyr. Stadig flere tilbyr nå besøk av terapihunder og besøksdyr, og dette må det offentlige bli flinkere til å benytte seg av. Både til sykehjem, men også til skoler og andre institusjoner."

Høyre: "En hund er gjerne både en venn og et familiemedlem, og hundenes behov for turer bidrar til at eierne enklere får fulgt helsemyndighetenes råd om 30 minutter daglig fysisk aktivitet. For mange mennesker er en hund i tillegg en helt nødvendig støtte for å klare seg i hverdagen. Førerhunder hjelper blinde og svaksynte komme seg rundt og gjennomføre oppgaver. Servicehunder hjelper mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser. En terapihund kan hjelpe mennesker med helsefremmende eller pedagogisk arbeid. Dette er til uvurderlig hjelp for dem det gjelder. Hunder er også kjærlige dyr, som gir glede og nærhet til mennesker helt uoppfordret, noe som kan være til glede for blant annet ensomme på et sykehjem. Hvordan hunder benyttes som helsearbeidere kan ta mange former, og hver brukers behov og hver hund er unik. Høyre mener det beste er om det vurderes og bestemmes lokalt hvordan det best løses og når eventuelt en hund er riktig "medisin". Frivilligheten og mange interesseorganisasjoner er også en viktig del av dette."

Miljøpartiet de Grønne: "Som "dyras parti" i Norge, med jevnlige toppkarakterer fra norske dyrevelferdsorganisasjoner, er grønne politikere en dyreglad gjeng! Mange av oss eier egne dyr og opplever på daglig basis hvordan dyra gir oss mye mer enn vi kan gi dem.
Det dreier seg om alt fra en turkamerat til omsorg i vanskelige stunder - kort sagt livskvalitet! Samtidig er det viktig at vi ikke kun tenker på hva hunden kan gi oss, men at vi også har respekt for at hunden er et individ med rettigheter. Hunden skal ha et godt liv. NKK har vært inne på mange av de viktigste punktene i denne spørsmålsrunden, men Norge har gjennom internasjonale avtaler forplikta seg til å følge den såkalte "Helse i alt vi gjør"-politikken. Dette slås også fast i folkehelseloven. I MDG mener vi naturen og nærområdet er noe av det viktigste vi har til å realisere dette. Våre lokalpolitikere skal sørge for at alle i kommunen har tilgang på gode uteområder for tur og rekreasjon, og at disse er tilrettelagt for alle. Vi unner alle mennesker i alle kommuner å kjenne på meninga man får."

Arbeiderpartiet: "Vi ser at hunden har en viktig rolle å spille i å bidra til helsefremmende og forebyggende arbeid. Besøkshunder på sykehjem og terapihunder i studentskipnader, er eksempler på dette. Vi ser at dette er tiltak som har en god effekt på folkehelsen, og her bør det offentlige også spille på lag med frivilligheten."

Rødt: "Vi vet at mange har positiv effekt av å ha hund for både psykisk og fysisk helse. Det er store barrierer for å ta i bruk hund. De fremste barrierene er av økonomisk og praktisk art. Mange av de som hadde hatt behov for hund har gjerne ikke mulighet til å ha hund, fordi de ikke har råd eller plass. Vi er opptatt av å redusere forskjellene i Norge, som også vil gjøre at flere av dem som hadde hatt behov for hund for å forbedre helsen vil kunne ha mulighet til det. Vi arbeider mot privatiseringsbølgen som er svært synlig i veterinærvesenet og resulterer i risiko for høye, uforutsette kostnader. Det må alltid være dyrets beste som har forrang, og vi mener det beste tiltaket for å gi folk mulighet til å inkludere hund i folkehelsearbeidet er å redusere forskjellene blant folk. Hund skal ikke bare være for de med romslig økonomi, slik tilfellet ofte er i dag."

Senterpartiet: "Det finnes i dag flere ulike prøveprosjekter som omhandler hund som folkehelsearbeider. Det er slått fast at hund er positivt for den enkeltes helse på generelt grunnlag, forutsatt at de ikke er allergisk. En videre satsing på ulike prøveprosjekter vil være viktig også fremover. Erfaringer fra disse må vi ta med oss videre og på sikt implementere faste ordninger og tiltak for å inkludere hunden i helsearbeidet vi gjør i det offentlige, herunder både helsefremmende/forebyggende arbeid og i behandling."

* Kristelig Folkeparti og Venstre hadde ikke kapasitet til å svare på henvendelsen vår. Sosialistisk Venstreparti svarte ikke på våre henvendelser.

Godt valg!