Norsk suksess på Crufts
For første gang siden 2002 gikk en norskoppdrettet hund til topps i en gruppe under verdens største hundeutstilling, Crufts Dog Show, i Birmingham andre helg i mars. Årets utgave av hundeverdenens aller største begivenhet var storslagen, men et par kontroversielle hendelser laget skår i gleden.
Tekst: Anne Buvik
I 2002 vant for første gang en utenlandsk hund både gruppen og ble Best In Show på Crufts. Det var den norske storpuddelen Topscore Contradiction, eid av Kari og Svein Glenna, som sto for denne bragden. England avskaffet ikke karantenen før i år 2000, og i etterkant er det blitt stadig flere utenlandske hunder som deltar. I år var det nærmere 3000 av 21.000 påmeldte.
Mange norske hunder har fått BIR og gruppeplasseringer i årenes løp, men gruppeseieren har latt vente på seg. Men i år kom den. Åge Gjetnes, mer kjent for sine afghanske mynder, vant «Utility»-gruppen med sin hjemmeavlede mellompuddel AM CH NUCH SF CH Montserrat Caballe, kjent som «Tuppen» til daglig. Den sorte tispen er snaut to år gammel, og rakk akkurat å bli norsk (og finsk) champion på utstillingen i Bø to uker før Crufts.
En stor opplevelse
Åge Gjetnes er ikke ukjent med suksess. Han har vist hunder og vunnet ved de største anledninger, både med afghanere og greyhounds, men han nøler likevel ikke med å kalle dette sin største opplevelse.
- Jeg kan ikke engang si at det var en drøm som gikk i oppfyllelse, for jeg har aldri tenkt tanken på at jeg skulle vinne gruppa på Crufts med en puddel av eget oppdrett. Da dommer Zena Thorn-Adrews pekte på meg som vinner av gruppen, gikk det nesten rundt for meg, forteller Åge. Mediestormen i minuttene etterpå, med omfattende fotosessions og intervju på tv, var også ulikt alt annet han har opplevd tidligere.
- Man forbinder ikke deg først og fremst med pudler?
- Nei, men jeg har alltid likt rasen, og har ønsket meg en sort mellompuddel. Elsa Storesund og jeg eier Tuppens mor sammen. Første gang vi paret henne, fikk hun én valp – med underbitt. Andre gangen fikk hun to tisper, «Tuppen» og «Lillemor». Jeg beholdt begge en stund for å se dem an, men valgte så «Tuppen», mens «Lillemor» bor i Sverige. Da hun var ett år, innså jeg at hun kom til å bli veldig bra. Ettersom jeg hadde begrenset tid til å vise henne akkurat da og hun trengte å komme ut, ble hun sendt til en venn av meg i USA som viste henne kjapt frem til amerikansk champion, forteller Åge.
«Tuppen» ble kvalifisert til Crufts gjennom å bli BIR på NKK Bjerke i fjor sommer. Lenge var det usikkert om hun ville bli vist på Crufts, det er fortsatt kronglete å ta med hunder til England, men til slutt ordnet det seg.
- Dagen på Crufts ble en eventyr. Jeg kjente ikke noe til dommeren, og ante ikke hva jeg gikk til. Men først vant hun Open, så tispecert og så BIR. Jeg ble like begeistret hver gang. Og at hun så vant gruppa – nei, helt uvirkelig, understreker Åge.
«Tuppen» vil bli sparsomt vist i år. Det er ikke noen planer om å konkurrere om «Bamsestatuetten», men enkelte utstillinger i utlandet vil bli prioritert. Hun skal også gå i avl.
Internasjonal finale
Klimaks på Crufts er her som på mange andre utstillinger kåringen av Best In Show. I England har man sju grupper mot våre ti, slik at det var sju finalister som deltok. Finalen var usedvanlig internasjonal; to gruppevinnere fra Storbritannia, to fra Sverige, en fra Polen, en fra USA og altså en fra Norge.
Hunden som til slutt ble utpekt til Best In Show, var en russisk oppdrettet skotsk terrier, vist av en amerikansk handler som har hatt hunden i USA det siste året. Reservevinner ble den svenske flatcoaten.
Kontroversiell handling
Men før resultatet var mange sekunder gammelt, startet en storm på sosiale medier mot den amerikanske handleren. Hun løftet nemlig hunden ned av bordet ved å holde den i halen og i båndet, noe svært mange reagerte på. Dette er en måte å løfte små hunder, særlig terriers på, som er utbredt i USA, men sterkt mislikt i Europa. Selv om hundene ikke ser ut til å reagere, gir det et hardhendt og respektløst inntrykk.
Reaksjonene steg til himmels i dagene etter Crufts, og handleren måtte be om unnskyldning på det mest ydmyke, og den engelske kennelklubben gjorde det klart at de ikke vil tillate at dette skjer igjen. Objektivt sett kan man nok finne verre ting å henge seg opp i når det gjelder dyrevelferd rundt hundeutstillinger, men det forteller noe om hvilket søkelys man har på seg i dagens samfunn, og det var nok en nyttig lærepenge for alle parter.
Den andre episoden som skjemmet årets Crufts, var påstanden om at en irsk setter, tilreisende fra Nederland, var blitt forgiftet på utstillingen. Hunden døde dagen etter at den var kommet hjem. Saken vakte stor oppmerksomhet, til og med i norske medier, men det er i skrivende stund ikke klarlagt om hunden faktisk var forgiftet.
Positiv omtale
Helhetlig fikk imidlertid årets utgave av Crufts betydelig mer positiv enn negativ omtale, og den engelske kennelklubben (The Kennel Club) ser ut til å ha kommet seg bra på fote igjen etter å ha fått sitt omdømme kraftig skadet gjennom filmen «Pedigree Dogs Exposed» som ble sendt på BBC i 2008.
Intervju med lederen av The Kennel Club, Steve Dean, om veien tilbake og hvordan man tenker fremover for å kjempe for rasehunder og deres rolle, kommer i Hundesport nummer 2-2015.
Norsk Kennel Klub hadde stand på Crufts for å promotere Europautstillingen. Det reulterte i mye god PR, blant annet delte NKKs administrerende direktør ut premiene til de plasserte i hound-gruppen. Vi møtte også mange utstillere som kjente til utstillingen og som vurderte å delta.