NKK arbeider for hundeeierne og hundeinteressene i Norge, blant annet gjennom å få nasjonale og lokale politikere til å tilrettelegge for hund og hundeeiere. Dette gjør vi i stor grad gjennom å jobbe oppimot politikere for å få dem til å forstå hvilken enorm verdi det ligger i å ha hund, og hvor mye NKKs klubber, forbund og lokalforeninger skaper for den alminnelige hundeeier.

Innspill til folkehelsemeldingen er en av måtene vi gjør dette på. Regjeringen har bedt om konkrete tilbakemeldinger. Det gir en enestående mulighet til å bli hørt, og tatt på alvor med argumentene NKK sitter på.

NKKs innspill til folkehelsemelding kan du lese i sin helhet her

NKK har også gitt sitt bidrag til et fellesinnspill, som vil gå fra en rekke organisasjoner tilknyttet Norsk Friluftsliv. Dette har vi gjort slik at hundeeiernes stemme skal bli hørt også her.

Folkehelse

I samfunnet generelt er det et stort fokus på folkehelse. Folkehelsedirektoratet har slått fast at fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander. Ifølge deres uttalelser foreligger det tungtveiende dokumentasjon om en rekke helsegevinster ved regelmessig fysisk aktivitet i alle aldersgrupper.

Det er trygt å si at landets over 500 000 hunder bidrar til at svært mange hundeeiere er mer fysisk aktive enn de ville vært uten hund. Hunden motiverer eieren til fysisk aktivitet, fordi en hund må følges ut på tur flere ganger om dagen. Da får man samtidig selv en helsegevinst ved å følge hunden ut i aktivitet.

Norsk Kennel Klub mener ikke at myndighetene skal oppfordre alle til å skaffe seg hund, men det kan vurderes å benytte hundehold som ett mulig tiltak som kan fungere som behandling av livsstilssykdommer uten bruk av medisiner. Dersom pasienter blir anbefalt å ha hund, bør de også ha mulighet til å søke om støtte til hundeholdet. På den måten vil grupper som i dag ikke har økonomisk mulighet til hundehold, også kunne dra nytte av helsefordelene hundehold gir.

Frivillighet

Frivillig innsats er et område NKK mener det bør satses mer på for å bedre folkehelsen. Frivilligheten skaper glede, trivsel, tilhørighet og fremmer både fysisk og psykisk helse. Vi ser at hundeklubber, forbund og lokalforeninger skaper utrolig mye aktivitet. Aktivitetene gir fysisk trening, samtidig som det skapes en møteplass hvor folk kan bygge sosiale relasjoner.

NKKs klubber, forbund og lokallag organiserer flere tusen frivillige. Hund er derfor en fellesnevner som skaper svært mye aktivitet. Ofte dreier det seg om lavterskeltilbud, hvor alle er velkomne til å delta. Med hunden som bindeledd spiller det ingen rolle hva din økonomiske eller sosiale status er ellers, her stiller alle likt.

Ensomhet, isolasjon og utenforskap øker risikoen for både fysiske og psykiske helseproblemer. Frivilligheten gjennom hundeklubber har en viktig rolle i å inkludere de som trenger det mest, og på den måten bidra til å motvirke ensomhet og sosial isolasjon. Det at folk engasjerer seg og tar ansvar i nærmiljøet, bidrar til å bygge felleskap og redusere ensomhet har en stor verdi for samfunnet. Det bør derfor etter NKKs mening, bevilges mer penger til denne typen frivillighet.

Tilrettelegging

NKK mener også at det bør tilrettelegges bedre for hund og hundeeiere. Særlig mener vi opprettelse av friområder for hund i form av hundeparker og hundeskoger vil være bra for folkehelsen. Ved å opprette slike områder i nærmiljøet, gir man et naturlig samlingspunkt hvor mennesker med hund kan møtes og bygge relasjoner. Slike tiltak vil være med på å motvirke ensomhet, samtidig som turområder som dette vil innby til fysisk aktivitet for hundeeieren.

Norsk Kennel Klub har flere eksempler på personer som har ytret at hunden har vært helt avgjørende for å gi dem et meningsfullt og godt liv. Både med tanke på den fysiske helsen, men ikke minst gjennom å bedre den psykiske helsen.

Dette ønsker NKK å oppnå

Her kommer en oppsummering av det NKK på sikt ønsker å oppnå med sitt innspill til folkehelsen, og arbeidet med denne type saker i fremtiden:
 

  • At ulike behandlere blir oppmerksomme på at hund kan være et svært godt alternativ i en medisinfri behandlingsmetode. At hund tas inn som et tiltak i legenes «grønn resept»-ordning, og at det kommer en økonomisk støtteordning til de som får anbefalt hund som medisinfri-behandling men som ikke har midler til å anskaffe og holde hund. 
     
  • At det blir tilrettelagt slik at aktivitetsmidler (pengestøtte fra myndighetene) også kan tildeles lavterskeltilbud for aktivitetsskapende og sosialiserende aktiviteter gjennom lokale hundeklubber.
     
  • At kommunene tilrettelegger for hundehold ved å redusere antallet lokale båndtvangsbestemmelser. At kommunene oppretter hundeparker/hundeskoger/friområder for hund, og generelt legger bedre til rette for ferdsel med hund.

Hva er en folkehelsemelding?

I folkehelsemeldingen presenterer regjeringen strategier for å styrke folkehelsearbeidet og legge til rette for sunne helsevalg. Målet er å utvikle en folkehelsepolitikk som skaper muligheter for hver enkelt til å ta ansvar for egen helse gjennom det daglige livet. En folkehelsemelding danner grunnlaget for dette arbeidet gjennom å tegne opp de sentrale linjene for hva som skal prioriteres.

Selv om folkehelsen allerede god i Norge, er det likevel slik at lav fysisk aktivitet, psykiske lidelser, usunt kosthold, overvekt, tobakk, og alkoholbruk fører til sykdom, redusert livskvalitet og for tidlig død blant mange. Folkehelsemeldingen skal fungere som en prioriteringsplan for bedre tilstanden på disse områdene.

Folkehelsen skapes i hverdagen, derfor har regjeringen fokus på å inkludere synspunkter fra ulike ståsteder og sektorer i sin folkehelsemelding. Det er derfor viktig at NKK gir sitt innspill. Hundehold er en stor bidragsyter til god folkehelse, og bør etter vår mening derfor være en av områdene som prioriteres.

I 2017 ble det opprettet en helt ny ministerpost for å ivareta folkehelsearbeidet. Åse Michaelsen ble utnevnt til eldre- og folkehelseminister. Regjeringen ønsker ifølge dem selv en god og forebyggende folkehelsepolitikk, som skal legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for sin egen helse.