Lundehunden – en kulturskatt!

- Lundehundeiere er ikke som andre hundeeiere, ler Merete Evenseth, leder av Norsk Lundehundklubb, som for øvrig fyller 60 år i år. 

- Hvis du vil kjøpe en valp, må du regne med å måtte vente, kanskje ett år eller to. Men da får vi også dedikerte eiere, og det er det vi ønsker, sier hun.

Nesten utryddet

For denne lille spisshunden er ikke som andre hunder. Den har en bemerkelsesverdig historie, og er en utpreget spesialist med en unik anatomi tilpasset klatring i steinurer og fuglefjell på jakt etter lundefugler. Hundene fantes bare i Lofoten. To utbrudd av den dødelige sykdommen valpesyke under og like etter 2. verdenskrig gjorde at det til slutt bare var 5 individer igjen. Derfra stammer alle verdens lundehunder.

- Og hvor mange finnes?

- Vi vet nøyaktig hvor mange vi har i Norge, for hvert annet år utfører vi en hundetelling. Det sendes ut et spørreskjema til alle Norges lundehundeiere, både for å registrere antall hunder, men også for å få opplysninger om deres helse. Vi har akkurat gjennomført tellingen for 2022, og vi har nå 890 levende lundehunder i Norge, fordelt på 452 hanner og 438 tisper. Dessuten finnes det lundehundpopulasjoner i Skandinavia, i flere land i Europa og i USA, forteller Evenseth.

Oppslutningen om spørreundersøkelsen demonstrerer ellers lojaliteten den alminnelige lundehundeier føler mot rasen og klubben: Svarprosent var 97!

- Det er nærmest unikt, men det understreker den brennende interessen for rasen blant de som er så heldige at de eier en lundehund, sier Evenseth.

Klubben har hatt hundetellinger og helseregistreringer i mange år, og har lagt alle resultater inn i en database. Der har man også lagt inn alle kjente lundehunder gjennom tidene, så det finnes knapt en bedre kartlagt hunderase noe sted.

Norsk Lundehundklubb arrangerer årlig et lundehundtreff med utstilling og andre aktiviteter. I år er det ekstra spesielt, siden klubben er 60 år. Det blir to utstillinger, en i regi av den norske klubben, hvor over 100 hunder er påmeldt for den norske rasespesialisten Christen Lang, og en i regi av den svenske klubben, med 85 påmeldte. 

Innkrysningsprosjekt 

Men allerede fredag er det et arrangement, med uoffisiell «kom som du er»-utstilling hvor det vises hunder som av ulike grunner ikke kan premieres på en vanlig utstilling. Da vil man også vise fram prosjekthundene, resultatet av klubbens innkrysningsprosjekt som ble igangsatt i 2013. Hensikten med innkrysningen er å bedre lundehundens genetiske variasjon. Ettersom rasen er basert på kun 5 individer, har den en skyhøy innavlsprosent på 95, høyere enn noe annet kjent husdyr. Selv om rasen er relativt frisk, viser den tegn på innavlsdepresjon med lav fertilitet og mange dyr med en fordøyelsessykdom (IL). 

Prosjektet har foregått ved at man har krysset lundehund med tre andre raser, norsk buhund, islandshund og norrbotnspets. Disse avkommene er så krysset tilbake med lundehunder. Krysningshundene, hvor man nå er kommet til tredje generasjon, har til nå vært holdt utenfor populasjonen med renrasede lundehunder, men nå er det aktuelt å ta dem inn i den ordinære populasjonen.

- Men det avhenger av at klubbens medlemmer ønsker dette. Derfor skal vi ha et stort avlsmøte på fredag, med informasjon om hvor vi står, hva vi har fått ut av prosjektet, helsetilstand og gemytt hos prosjekthundene og mer. Til høsten skal vi ha et ekstraordinært årsmøte, hvor vi håper å få fattet et vedtak om å be Norsk Kennel Klub om å åpne stamboken. Da kan vi ta inn et utvalg av prosjekthundene, forteller Evenseth.

Til nå er det født 68 valper i prosjektet, flest etter kombinasjonen med norsk buhund. Det er ikke aktuelt å ta alle disse hundene inn i stamboken, i første omgang blir det et utvalg. Det er også viktig at krysningshundene får nasjonal spredning, slik at de kan være lett tilgjengelig for avl for flest mulig oppdrettere. Norsk Lundehundklubb har laget en plan for hvordan man skal innføre prosjekthundene i rasen, og planen har vært behandlet av og godkjent av Norsk Kennel Klubs sunnhetsutvalg.

- Det er ikke alle av klubbens medlemmer som har støttet prosjektet. De har vært redde for hva som kan gå tapt, blant annet lundehundens spesielle gemytt, og at man skulle introdusere nye sykdommer inn i rasen. Dette er reelle farer når man driver krysningsavl, og grunnen til at vi har brukt lang tid på dette prosjektet. Vi har overvåket krysningshundene nøye, både hva angår eksteriør og helsestatus. Helgens avlsmøte vil gi mye informasjon om dette. Men man må respektere at folk har ulike meninger om prosjektet, sier Evenseth. 

Ønsker eksteriørdommere velkommen!

Uansett er det duket for en skikkelig lundehund-fest siste helg i juli. I tilligg til de allerede dedikerte entusiastene, håper man å kunne trekke til seg andre interesserte. Klubben ønsker seg også flere spesialdommere for rasen, i øyeblikket er det bare Christen Lang blant norske utstillingsdommere som har lang fartstid og egen oppdrettererfaring med rasen, men to andre norske dommere vil være til stede denne helgen for å få enda bedre detaljkunnskap om rasen. Og raseklubben ønsker alltid nye dommere som vil utdanne seg på rasen hjertelig velkommen

- Alle eksteriørdommere som ønsker å dømme norsk lundehund, får klubbens støtte og applaus. Vi hjelper til med utdanningsmateriale og informasjon. Vi har alle et ansvar for å ta vare på denne norske kulturskatten, avslutter Evenseth.