Tekst: Ida Lindvall / Foto: Sofie Vega Wollbraaten

- Jeg ble rett og slett rørt til tårer da jeg forsto at vi hadde nådd målet vi satte oss i fjor. Dette forteller Eva Tønnessen som sammen med sheltien Betty vant Kala-trofeet i klasse liten på årets Dogs4All.

Den erfarne hundeeieren har drevet med agility i omtrent 15 år, først på hobbybasis de første ti, før hun bestemte seg for å satse konkurranserettet de siste fem årene.

– Jeg har alltid likt å være aktiv med hund, og har stedatteren min å takke for at det ble sånn, legger hun til.

Det var nemlig stedatteren, Sofie Vega Wollbraaten, som introduserte hund i familien som åtteåring, Eva «arvet» sin hundeglede fra. I dag driver Sofie eget oppdrett av sheltier, noe Eva også er en stor del av. 

En spesiell historie

Kala-trofeet deles ut til årets beste agilityhund i både klasse liten, mellom og stor. Hunden med lavest total poengsum gjennom året vinner og poengene regnes ut fra siste internasjonale stevne året før til nest siste det året pokalen utdeles. I år gikk trofeet også til Mina Mathilde Engh Mathisen og hunden Ifa i mellomklassen for andre gang, samt Inger Bakkeby med border collien Tinka i klasse stor.

For Eva var det et stevne i Stavanger i september som var avgjørende for seieren og Kala-trofeet, men det var like før muligheten glapp for henne. Hun hadde nemlig ikke råd til å ta den turen til Stavanger. Men kollegaene hennes fra Drøbak hundeklubb ville det annerledes.

– De satte i gang kronerulling for å betale turen min dit, og da vi vant der hadde vi sikret Kala-trofeet, sier Eva ydmykt.

Hun forteller at det ligger utrolig mye hard trening bak å ligge så høyt som hun og Betty gjør.

– Man må tenke på hundene som toppidrettsutøvere, de trenger store mengder fysisk mosjon som de får på turer ute i skogen, i tillegg til at jeg trener agility to til tre ganger i uken. Og jeg trener mange hunder, legger hun til.

Eva, som er 58 år gammel jobber i tillegg på fulltid som journalist, så man kan jo lure på hvordan hun klarer å få tid til alt dette? Er det stahet? Eva ler.

– Haha, det kan du si. Jeg har et vesentlig stort konkurranseinstinkt da, sannsynligvis større enn de fleste andre, svarer hun.

Og stahet er hun ikke den eneste som innehar. Betty (Ag Ch Leeland of Fame) som hun vant Kala-trofeet med er faktisk åtte år og går inn i veteranklassen nå. Og som om ikke det var nok var det aldri sikkert at hun skulle hatt en agilitykarriere.

– Da hun var tre måneder brakk hun beinet og måtte gjennom lang rehabilitering. Omtrent halvannet år senere fikk jeg klarsignal på å teste henne på agility – og det gikk fint! forteller Eva stolt.

Avbrekk i hverdagen

- Det som er så deilig med å drive med hundesport er jo det at det tvinger deg til å legge fra deg den travle hverdagen utenfor treningsbanen for å få til ting. Det er bare deg og bikkjene, og du må være positiv og glad.

Men hun legger ekstra stor vekt på en ting.

– Jeg synes dette er kjempegøy, og det gjør hundene også. Vi får utrolig stor glede og motivasjon gjennom treningene og alt det morsomme vi gjør sammen, og jeg tror det er grunnen til at vi av og til klinker til på konkurranser, sier hun.

Og dette er også noe hun ønsker å videreformidle til alle unge agilitytalenter, hvor viktig det er at det ikke blir altfor alvorlig.

– Man vil kanskje litt for mye litt for fort. En stor del av agility og hundesport generelt er at man har det gøy med hunden sin.

Eva forteller at hun har lært mye av Betty om hvordan hun vil kommuniseres med.

– Jeg er jo stor og gjerne litt «kontant» i hvordan jeg snakker, og siden hun er liten og myk har jeg måttet lære meg å kommunisere mildt og være ordentlig på banen. Blir jeg for brå, så signaliserer hun det til meg ved å stoppe opp og se på meg, avslutter den erfarne hundeeieren.

Men det vi ikke ser på agilitybanen er at Betty har en jernskinne i det ene beinet sitt. Ingen tvil om at denne ekvipasjen har stor (jern)vilje!