Jeanette gav «Nori» (4) et nytt hjem

- Så langt en veldig fin erfaring, og noe som absolutt kan anbefales, sier Jeanette, som har hatt «Nori» i to uker når vi snakker med henne.

Jeanette har en hund fra før av, en fem år gammel italiensk mynde, og hadde frem til i fjor én til av samme rase.

- Etter at jeg mistet den, har jeg hatt én hund i ett år, men da det nylig dukket opp en mulighet for å overta «Nori», ville jeg gjerne prøve, sier hun.

Jeanette kjente til hunderasen fra før av, og har lenge vært fascinert av den. Det er en myndelignende hund, ikke spesielt vanlig i Norge, men den har trofaste tilhengere, og er en meget vakker og spesiell hund.

«Nori» måtte omplasseres på grunn av alvorlig sykdom i den forrige eierens familie. Oppdretteren tok henne tilbake, og Jeanette fikk så overta hunden fra oppdretteren.

- Det er veldig bra at man kan få hunden direkte fra oppdretteren. Da vet man hva man får, hundens bakgrunn og avstamning er kjent, og oppdretteren stiller opp med råd og veiledning. Det gir en ekstra trygghet, understreker Jeanette.

Det at hun hadde en voksen hund fra tidligere, den italienske mynden «Link», gjorde at hun tok noen ekstra forholdsregler. For det er ikke gitt at to voksne hunder går over ens når de ikke kjenner hverandre. I noen tilfeller blir den nye hunden betraktet som «inntrenger» på den gamles revir, og det kan bli rivalisering og konflikter hundene imellom. Spesielt var Jeanette forsiktig med å gå fra de to i leiligheten uten tilsyn.

- Jeg la en plan, og tok også kontakt med Eikra Hundetrening for å få hjelp til å observere hundene og få råd om det var noe spesielt jeg måtte ta hensyn til. Men det viste seg ikke å være nødvendig, da det gikk bra fra første øyeblikk, og over all forventning, sier hun.

Jeanette bor midt i Oslo i en leilighet, og det ble også en prioritert oppgave å venne «Nori» til å ferdes i bymiljøet.

- Jeg har ikke bil, så hundene mine må kunne være med på buss og t-bane. Jeg har vendt «Nori» gradvis til å reise kollektivt, vi begynte med korte turer, og har økt på ettersom jeg ser hun blir trygg og komfortabel. Min andre hund er jo svært vant til bylivet, så det er også en støtte for «Nori», understreker Jeanette.

- Hvilke fordeler ser du ved å få en voksen omplasseringshund kontra en valp?

- I utgangspunktet trodde jeg at jeg alltid ville velge valp fordi man da kjenner hundens forhistorie og vet hva den har opplevd. Men ettersom muligheten til å få en voksen hund kom, og jeg grep den, har jeg utelukkende gjort meg positive erfaringer. Man slipper ståk og mas med valpetid og uberegnelig ungdomstid, hunden er stuerein og har fått en viss grad av oppdragelse og dressur, noe som gjør at man overtar en «fiks ferdig» hund. Det er også mange hunder der ute som behøver et hjem, og da er det fint å kunne tilby ett. Jeg synes det er profesjonelt av oppdretter å ta hunder tilbake når eieren ikke kan ha dem lenger. Da slipper de å havne på finn.no eller på et omplasseringssenter. Foreninger som omplasserer dyr gjør en flott og idealistisk jobb, men det er nok en fordel for hundene å dra rett til sitt nye hjem, uten å være innom et slikt sted, sier hun.

Hennes erfaring er også at «Nori» har vært veldig tilpasningsdyktig.

- Dessuten skal man være oppmerksom på at hundene behøver tid i sine nye hjem. Jeg har bare hatt henne et par uker, men kan allerede observere at hun stadig blir tryggere og at selvtilliten hennes vokser i alle situasjoner. De sier at det gjerne tar to-tre måneder på et nytt sted før hundens egentlige personlighet slår ut i full blomst. Så langt ser det veldig lovende ut, avslutter Jeanette Amundsen.

Kjøpe voksen hund - dette må du tenke på

Ikke alle som ønsker seg en hund, vil eller kan skaffe seg en valp. Kanskje passer det bedre å skaffe seg en voksen hund som er ferdig med valpestadiet, eller kanskje vil man gi en omplasseringshund et godt hjem. Å skaffe seg en voksen hund kan være en ypperlig ide, men det er også enkelte ting man skal være oppmerksom på.

Det finnes mange grunner til at en voksen hund selges eller omplasseres. Det kan være endret bo- eller familieforhold, sykdom eller at en oppdretter ikke ønsker å bruke hunden i avl, og derfor søker et nytt hjem. Men det er også ganske vanlig at folk ønsker å omplassere en hund fordi den har adferdsproblemer som er vanskelig å leve med for nåværende eier.

Hvordan finne en?

Kontakt raseklubben

Om man er ute etter en hund av en bestemt rase, er det en god ide å kontakte raseklubben. Mange raseklubber formidler omplassering av voksne hunder. Seriøse oppdrettere kan ofte også hjelpe. Kanskje har de en hund som ikke passer inn i flokken, eller den er uegnet til avl. Den kan likevel være en ypperlig familiehund.  Får man hunden fra en oppdretter, har man også kjennskap til hundens bakgrunn, og kan få hjelp ved behov.

Foreninger/private firmaer

Norge har ikke noe stort problem med mengder av hjemløse dyr, slik man kan se i land i Sør-Europa eller i USA. Dermed finnes ikke store oppsamlingssentraler for hunder og andre dyr som er funnet eller konfiskert fra eiere. Men det finnes foreninger i Norge som driver omplassering, som f.eks. Foreningen for omplasseringen av dyr (FOD). Det finnes også private firmaer som tar imot hunder til omplassering og som selger disse videre, eller tar et gebyr for omplassering. Skaffer man seg en hund på denne måten, vil man som oftest vite lite eller ingenting om hundens bakgrunn. Sjekk at firmaet /organisasjonen har et bra rykte.

Tjenestehunder/blindehunder

Det finnes hunder som i utgangspunktet var tiltenkt en karriere som tjenestehunder for politi/militæret/toll, eller som blinde/servicehunder, men som likevel ikke kan brukes når den endelige evalueringen skjer. Slike hunder er ettertraktet blant de som ønsker en voksen hund, da valpen har fått en optimal oppvekst. Det er gjerne ventelister på slike hunder, men man kan være heldig.

Annonser på nettet

I skrivende stund ligger det 85 hunder til omplassering på finn.no. Leser man disse annonsene, kommer det i mange tilfeller frem at det er hunder som har adferdsmessige utfordringer, og som f.eks. skal omplasseres til hjem uten barn. Men det finnes også tilsynelatende uproblematiske hunder til omplassering. Man kan godt finne en bra hund på nettet, men være nøye og kritisk.

Ikke hent hund fra utlandet!

Tidligere foregikk det en omfattende formidling av hunder fra utenlandske omplasseringssentra til Norge – såkalte «gatehunder» - i regi av utenlandske organisasjoner. Reglene for disse er nå strammet kraftig inn, da det viste seg at mange av disse hundene hadde forfalsket eller utilstrekkelig helsedokumentasjon. Mattilsynet har dermed forbudt denne typen import. Les mer om gatehunder her.

Hva må du passe på?

• En del hunder blir omplasserte på grunn av adferdsproblemer. Ikke alle som kvitter seg av med hunden, er åpne om dette, men mange er det. Hvis det i annonsene forekommer formuleringer som «trenger en erfaren eier», «skal ikke omplasseres til et hjem med barn», «trenger mye sosialisering og oppfølging» etc. er dette klare indikasjoner på at hunden har utfordringer. Da må man tenke seg nøye om før man går videre. Det finnes selvsagt hunder som kan trenes og bli kvitt sine uvaner, men det krever alltid en kyndig og kompetent eier som er villig til å bruke tid og krefter på dette. Kjærlighet og omsorg er ikke nok!
• Be gjerne om en prøveperiode med hunden, f.eks. 14 dager. Det gir deg muligheter for å finne ut hvordan den fungerer i dagliglivet, og om dens eventuelle utfordringer er noe du kan leve med.
• Har hunden bitt eller gjort aggressive utfall mot mennesker flere ganger, bør du aldri overta den. Slike hunder er farlige, og det medfører et stort ansvar å ha dem. Den hender den eneste ansvarlige løsningen er å avlive en slik hund. Alle hunder kan ikke omplasseres.
• Sjekk om hunden er frisk, eller om eventuelle sykdommer/lidelser medfører omfattende veterinærbehandling eller medisinering.
• Hvis du overtar en registrert rasehund, sørg for at den tidligere eieren omregistrerer hunden i ditt navn i Norsk Kennel Klub. Det er nødvendig om du senere finner ut at du vil delta i en organisert aktivitet, eller bruke hunden i avl.

Hva må du betale?

• Tidligere var det vanligere å gi bort dyr man ikke kunne ha, enten det var hunder eller andre dyr. Nå er det vanlig å ta betalt, da ingen dyr i utgangspunktet er verdiløse, og et «gratis» dyr kan lokke til seg useriøse eiere. Husk at det koster å ha dyr, og har man ikke råd til å betale for et, har man neppe råd til å holde det.
• Prisen kan variere fra full valpepris til et par tusen. Om man f.eks. overtar en ett år gammel hund som er vaksinert, ID-merket og grunnleggende dressert/tilpasset, er det ingen grunn til at den skal være billigere enn en valp. Det er til og med et meget godt kjøp, tatt i betraktning hva den forrige eieren har investert av tid og penger i hunden.
• Organisasjoner og firmaer som driver med omplassering, tar alltid betalt for hundene. Prisene varierer sterkt.