Tekst og foto: Ida Lindvall

- Jeg ble kjempeglad da jeg fikk vite at vi hadde vunnet, selv om vi faktisk har ligget øverst hele året, så jeg visste det jo egentlig, forteller Gera-vinner Monica Wickstrøm.

Allikevel synes hun det er noe spesielt å få den endelige beskjeden.

– Man tenker liksom at «wow, vi greide det!» Det er en magisk følelse, legger hun smilende til.

Ser hver hund

Monica er overhodet ikke ukjent med å få pallplasseringer. Dette er intet mindre enn tredje gang hun mottar Gera-pokalen, denne gangen var det med den fire år gamle border collien Chili som også ble norgesmester i år.

Gerapokalen settes opp til årets mestvinnende hund i eliteklasse på NKK-utstillinger og NM. Pokalen ble satt opp for første gang i 1976. Den høyeste oppnådde poengsummen fra tre stevner er det som blir avgjørende. Tidligere har Monica vunnet pokalen med to andre hunder. Merittlisten hennes er for lang til at man kan nevne alt.

Hva er det som gjør at du er så flink?

– Haha, nei si det? Jeg har blitt veldig god på å lese hundene, og finne ut av hva den trenger av meg. Jeg tilpasser meg hundens måte å være på, fremfor at den skal tilpasse seg meg.

Monica forteller at det ligger uendelig med trening bak det å prestere slik hun og hundene gjør, og det begynner allerede når hundene er valper.

– Vi starter hjemme på kjøkkengulvet, små treningsøkter med fokus og kontakt først. Deretter legger vi til litt større øvelser før vi til slutt tar det med ut på banen.

Jobber med vanskelige ting

Og det er jo slett ikke bare trenerens egenskaper det kommer an på. Hvordan er personligheten til Chili, på godt og vondt?

– Hun er utrolig følsom, noe som gjør henne var på miljøet rundt seg, mennesker og andre hunder. Samtidig er også dette hennes styrke for hun blir så fokusert og konsentrert at når hun er på jobb så jobber hun veldig intenst. På veien så må man altså jobbe mye med de tingene som kan være vanskelige, så dette synes jo ikke i ringen.

Når det kommer til Chili er Monica klar på hva som er hennes beste egenskaper.

– Hun er veldig lett å kommunisere med og opptatt av tilbakemeldinger. I tillegg har hun en liten kropp som er veldig manøvrerbar, og hun liker at det går fort. Og det er nettopp det som er viktig i dagens lydighetskonkurranser, fart og teknikk. I dag skal du ha en Porsche, for ti år siden var det fokus på litt andre ting, sier hun.

Hun forklarer det med at de norske utøverne stadig utvikler seg til det bedre for å følge internasjonale standarder.

– Det norske nivået på lydighet er et av de høyeste i verden, så vi må følge med på utviklingen for å holde oss i toppen, sier Monica. Men hvorfor er lydighet så gøy å drive med?

– Jeg er veldig opptatt av det mentale og hva angår hundepsykologi, og vi mennesker bruker mye av livet vårt på kroppsspråk og tolkninger av det – noe også hundene gjør, og derfor blir sporter som for eksempel rallylydighet ganske naturlig for oss. Men i lydighet har vi ikke en sjangs med kun kroppsspråk. Da er det å være korrekt og presis helt avgjørende og derfor må hundene lære ord og hva de betyr. Så for min del synes jeg det er utfordrende og morsomt å gjøre noe som vi egentlig ikke er født for å gjøre, forteller Monica.

Den erfarne hundetreneren understreker at det er viktig for henne at dette er gøy, ikke bare for henne men også for hundene.

– Når jeg ser at hunden løper med høy hale i ringen er det helt magisk! 

Hverdagslydigheten? Tja…

Når man ser Monica og hundene hennes i ringen er det mange som lar seg imponere. Men på spørsmål om hvordan det går med hverdagslydigheten ler hun.

– Eh, ikke så bra?

Hun legger til at det er mange som forventer at hun har like god kontroll til vanlig som i ringen. Men tvert imot innrømmer Monica at hun nok er litt slepphendt.

– Chili kan vanlige hverdagslydighetsøvelser og kommer stort sett på innkalling og lignende, men jeg må nok si at jeg er en helt vanlig hundeeier på de daglige turene.

Og kanskje det er litt greit å kunne være litt slepphendt en gang i blant når du jobber med hund på fulltid? For i tillegg til å ha drevet med hundesport på toppnivå, blant annet innen brukshund og deretter lydighet i over 30 år, jobber hun som hundecoach, instruktør og foredragsholder, for å nevne noe. For øyeblikket tar hun også utdanning som hundepsykolog. 

– Man blir aldri ferdig utdannet, og det er så viktig å jobbe med den mentale biten av lydigheten, og den glemmer mange. Både sinnet og kroppen trengs og jobbes med, avslutter hun.